Det bør ikke overraske noen at Arbeiderpartiet mister oppslutning blant landets studenter; fra 32% i mai 2009 til 25,6% i dag. Før stortingsvalget var alle partiene enige om at 11 måneders studiestøtte var viktig å få innført; valglokalene rakk knapt å stenge før de gjenvalgte regjeringspartier fant ut at det ikke var så viktig likevel. Når så selv professorer, som ellers går så stille i de politiske dørene, angriper partiet for å være antiintellektuelt, bør studentenes skepsis være enkel nok å forstå ut fra egeninteresse alene.

Helga Pedersen har dog stor tiltro til studentenes evne til å orientere seg i samfunnet, og tror ikke det bare er den sviktende satsingen på forskning og utdanning som jager studenter til SV og Høyre:

Selv om studentene er opptatt av egen situasjon, så tror jeg de tenker på det generelle bildet når de oppgir hvilket parti de vil stemme på.

Dette stemmer nok ganske bra. Partiet som etter eget utsagn vil “bygge mer vei og jernbane over hele landet, og vedlikeholde bedre” har, i samarbeid med Senterpartiet, gjort Europas tredje mest punktlige jernbane til en av de dårligste. Under valgkampen var det en viss statsråd som fortalte folket at han ville bli sittende dersom AP gikk av med seieren, men ombestemte seg like etter valget, som etterhvert viste seg skjedde fordi han ønsket seg en karriere i privat næringsliv istedet. AP har en lang historie med bånd til PR-bransjen, så dette bør heller ikke overraske noen – men det forklarer også hvorfor partiet motarbeider lobbyist-registre.

Det vil være en grov undervurdering av landets studenter å tro at de ikke får slikt med seg. Det er derfor hyggelig å se at Pedersen ikke gjør en slik feil, men forstår at partiets veritable smørbrødliste av brutte løfter og vinglende politikk er det som jager studentene over til andre partier.