Det heter seg på nynorsk at “United we stand, divided we fall”. Dette kan være verdt å tygge på for enkelte norske redaktører, da uttrykket neppe er noe mindre gyldig her enn andre steder.

Nettavisen spør i dag om det er “spesielt modig å tråkke på andres religiøse følelser“, da i form av å publisere de mye omtalte karikaturtegningene av Muhammed. Videre fortelles vi at det er de radikale islamistene som er farlige, samt at “veien til en fredelig verden går gjennom det store flertallet av moderate og fredelige muslimer”. Jeg undres på om disse moderate muslimene er de hvis følelser en kan “tråkke på” ved å publisere nevnte karikaturer – på samme måte som en kan lure på hvor påtråkket en moderat jøde vil føle seg av at naboen jobber på sabbaten.

Men uansett, er det nå spesielt modig å publisere karikaturene? Ifølge Wikipedia er mot definert som en “evne til å være modig, uredd og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst, frykt, smerte, risiko, usikkerhet eller intimidering” – altså bør en trygt kunne si at ja, publisering er et modig trekk – kanskje spesielt dersom det gjør redaktørene usikre. Dersom å “tråkke på andres religiøse følelser” er ens mål er det fortsatt et modig trekk, om enn en ganske tåpelig handling. Dersom en derimot publiserer som en reaksjon på angrepet mot Kurt Westergaard er det desto mer modig, ikke minst fordi ens mål er et mer hederlig – nemlig å sende et budskap til de radikale islamistene som vi kan enes om at er en trussel:

“Vi står sammen, vi er urokkelige, og dere kan ikke skade oss fordi vi, som dere, vil kjempe for det vi tror på.”

Så får heller frontene mellom det vestlige samfunnet og de radikale islamistene bli steile.