“Umulig for unge å kjøpe bolig? Sprøyt!” Det later å være holdningen til mange i den etablerte foreldregenerasjon. Vi får hyppige påminnelser om at “dagens ungdom” er både late, sutrete, storforlangende og på andre vis ubrukelige. Samfunnet ville sikkert vært bedre uten unge mennesker, later konsensus til å være, bortsett fra de ungdommene som skal få lov til ta imot eldrebølgen. Aller nådigst. Er det noe hold i dette? La oss først se litt på hva som sies om dagens udugelige ungdom.

De sutrer om boliger

Både hos E24 og Aftenposten kan en lese forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 si at situasjonen på boligmarkedet har blitt spesielt vanskelig for unge. Både hos E24 og Aftenposten kan en også lese kommentarfeltet, som koker over av sutring over dagens borskjemte ungdom – som vanlig, hver eneste gang temaet kommer opp. Norsk Boligbyggelag arrangerte i fjor et eget debattmøte om temaet “Er det en menneskerett å bo i sentrum”, og et tverrpolitisk panel kom til at det er det slett ikke – “Selv om unge skulle ønske det”, ifølge Henrik Asheim i Unge Høyre.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om de nye lånereglene, og hvordan disse stikker kjepper i hjulene på de som ikke har en bolig fra før; spesielt så unge og enslige. “Får begynne å gifte dere da som oss andre”, kommenterer “Truthseeker” hos E24. “Så får ungdommen leie, da, som i resten av verden. Dette er bare sutring!”, sier “Karlheinz Stockhausen” hos Aftenposten.

De duger ikke i jobb

Problemet med ungdommen er ikke bare at de er storforlangende og borskjemte når det kommer til boligmarkedet; de duger heller ikke i arbeid. På leder.no skriver Eirik Jullumstrø, psykolog og lederekspert, en bloggpost som i korte trekk går ut på at unge ledere er bare helt håpløse. Det tas riktig nok forbehold – “selvfølgelig er det store forskjeller på unge ledere, alt avhengig av hvilken bakgrunn og utdannelse de har” – men oppsummeringen er enkel nok:

Unge ledere tilpasser seg ikke situasjoner og medarbeidere. De klarer ikke håndtere konflikter, de er ikke systematiske i personalarbeid. Slikt kommer utelukkende av lang erfaring; da sitter kompetansen også i kroppen nærmest automatisk, som ved magi. Men det er vel irrelevant, siden ungdom likevel ikke gidder å ta lederstillinger på grunn av “for mye ansvar og for mange vanskelige ting som følger med”, som DN.no kunne fortelle oss for noen år siden.

Men det er ikke bare direktørjobber ungdommer skal være så negative til. I fjor på denne tiden kom en sak bredt ut i media på bakgrunn av en undersøkelse for DnB som viste at hver tredje norske ungdom ikke orket å skaffe seg sommerjobb. På debattsidene til SOL.no spør de i den sammenheng om ungdommene er late, om de rett og slett har det for godt, eller om folk skjønner at de ikke gidder å jobbe. I denne er det en god del nyanserende stemmer, men disse ser stort sett ut til å komme fra ungdommen selv. En “JH” besvarer alle tre spørsmål slik: “JA og JA og NEI! Det er jo dette som er fakta med Norge i dag.Derfor arbeider det mange fra andre naboland her.”

De klarer ikke betale for seg

Siden de hverken klarer eller gidder å jobbe, er dette punktet neppe så rart. Norsk ungdom mellom 18 og 26 har misligholdt gjeld på over en milliard, skriver Aftenposten – og mange andre – etter en oversikt fra Intrum Justitia. Flere unge, spesielt mellom 20 og 30, går i luksusfellen, fortelles vi også, men de unge får hjelp til å takle kjøpepresset fra samme avis – artikkelen starter med “Selv banksjefer utsettes for et nådeløst press fra sine håpefulle”. E24 forteller oss at det har aldri vært flere inkassosaker i Norge, og forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB forteller at unge ikke forstår konsekvensene av å ikke betale.

Når det kommer til inkassosaker er kommentarfeltene mer varierte – det er mye fordømmelse av de avsindige salærene byråene tar for sine tjenester, og mindre klaging over den evneveike ungdommen. I sistnevnte sak kommenterer like fullt en forelder – som vil lære sine barn at de ikke er spesielle – at folk bør la være å skylde på inkassobyråene. “Desverre er utrolig mange ungdommer svært naive og forventer at alt skal stå til deres disposisjon”, fortsetter “Gjest”, og fortsetter med å beskrive hvor dårlig det står til i den yngre garde.

 Stemmer noe av dette?

I et slikt klima er det fint at Teknisk Ukeblad kan komme på banen og forsøke å avkrefte myter om lat, kravstor ungdom, og å presisere at i arbeidslivet er det de noe eldre som verdsetter fritid, ferie og fleksibilitet høyest. På ledernett.no slås det fast at ungdom ikke er latere enn før, i den forstand at de trener like mye som for 20 år siden uten at det går ut over skolearbeid. Da “norsk ungdom er bortskjemte og late”-debatten faktisk var et tema i offentligheten sist, i 2010, gikk barneombud Reidar Hjermann ut og forsvarte dem. Hans kommentar, at “ungdom er eneste gruppe man tør å henge ut på generelt grunnlag”, er i høyeste grad på kornet.

Hva angår inkassosaker er det noe som skurrer bare ved å se på tallene det skrikes “ALARM!” om. Hver fjerde sak bransjen behandler dreier seg om mennesker mellom 18 og 26 år i nyere statistikk, forteller generalsekretær Thor Asbjørn Andersen i Norske Inkassobyråers Forening. I et Excel-ark med inkassostatistikk fra 2000-2001 på newswire.no finner vi at folk i 30-årene hadde like mange saker som gruppen 18-29, mens folk i 40-årene hadde flere inkassosaker. Hver av disse gruppene hadde også 4-5 ganger flere saker enn gruppen 50 år og oppover. Ut fra dette kan vi slutte at uavhengig av utviklingen ellers er gruppen 50+ heller marginal på inkassofronten.

Videre, tilbake til Aftenpostens artikkel: Mellom 18 og 26 er det 8 år. Den neste 8-års aldersbracketen er opp til 34, så til 42, og endelig til 50. Dette gir oss fire jevnstore grupper opp til de i denne sammenheng marginale 50+. Den yngste fjerdedelen står for en fjerdedel av sakene. Er det da slik at hysterisk uansvarlig ungdom må settes på plass? Det ser ikke akkurat sånn ut, og det på tross av at de mellom 18 og 30 langt på vei har de laveste inntektene blant ikke-pensjonister.

Til slutt, for moro skyld, noen flere utvalgte godbiter fra kommentarfeltene til sakene jeg har omtalt i dette innlegget:

20-åringer som ikke har nok [egenkapital], fortjener ikke å få egen bolig. De bør holde seg i leiemarkedet sammen med de som er uten jobb.

- “Jnjohans”, E24-kommentarfelt

Det er bare sutring og misunnelse som viser seg når ungdom ikke får kjøpt seg bolig og ikke tjener seg noen hundre tusen på prisstigningen. […] Hvorfor i all verden skal man hyle og sutre over at man ikke kan kjøpe ting man ikke har penger til?

- Kjell Ivar Kolstad, E24-kommentarfelt

Helt forferdelig hvordan de regner med å “få alt i fanget”….Bare ett fåtall som er “oppegående”

- Anonym, debatt.sol.no

For hver generasjon som kommer blir vi mer bortskjemte, og vi gidder mindre. Alt må være ferdigspikret liksom. Vi har vel blitt for rike og da kommer arrogansen, latskapen, giddesløsheten og kreativiteten blir borte.

- “Cardinal”, debatt.sol.no

 Ungdommen er for vant til at foreldrene, eller andre ordner opp i alt for dem at de er blitt helt hjelpesløse.

- “Olavx”, Aftenposten-kommentarfelt

Hvem var det som sutret, igjen?